Svindel og sikkerhet | Fana Sparebank

Phishing er en svindelmetode der kriminelle utgir seg for å være en legitim avsender (som bank, politi, posten eller lignende) for å lure til seg sensitiv informasjon fra deg. Det kan være passord, BankId, personnummer eller kredittkortinformasjon. Målet er å lure til seg informasjon for økonomisk vinning. Vanlige kanaler å benytte er e-post, SMS (Smishing), Vishing (via telefon) eller falske profiler på sosiale medier.

Svindlerne bruker ofte falske e-postadresser for hente ut sensitiv informasjon. De prøver å lure deg ved at e-posten du mottar ser ut som den kommer fra en avsender du kjenner eller en seriøs aktør som for eksempel banken, BankID, posten eller lignende. 

I slike falske e-poster kan du få beskjed om at kortet ditt er blokkert, BankID er sperret eller at du må verifisere informasjon som telefonnummer eller epost. Trykker du på linken kommer du gjerne til et falskt nettsted opprettet av svindlerne. Der får du beskjed om å taste inn sensitiv informasjon, for eksempel kortnummer og utløpsdato, passord, eller kode fra kodebrikken. Dette vil svindlerne benytte for å svindle til seg penger fra kontoen din. 

Ikke trykk på lenker du mottar på e-post som krever at du taster inn kortnummer, BankID-passord og koder. Besøk hjemmesiden til de som tar kontakt for å undersøke om henvendelsen er reell. 

Smishing er svindelmeldinger sendt via SMS, tilsvarende det som kalles phishing om det kommer på epost. Svindleren er ute etter å få tak i sensitiv informasjon og prøver å lure deg ved at SMSen du mottar ser ut som den kommer fra en avsender du kjenner eller en seriøs aktør som for eksempel posten, banken, kredittkort-utsteder eller BankID. 

I slike falske SMS kan du få beskjed om at kortet ditt er blokkert, BankID er sperret eller at du må verifisere informasjon som telefonnummer eller epost. Trykker du på linken kommer du gjerne til et falskt nettsted opprettet av svindlerne. Der får du beskjed om å taste inn sensitiv informasjon, for eksempel kortnummer og utløpsdato, passord, eller kode fra kodebrikken. Dette vil svindlerne benytte for å svindle til seg penger fra kontoen din. 

Ikke trykk på lenker du mottar på SMS som krever at du taster inn kortnummer, BankID-passord og koder. Besøk hjemmesiden til de som tar kontakt for å undersøke om henvendelsen er reell. 

Telefonsvindel eller såkalt vishing (voice phising) er en mye brukt metode blant svindlerne. De ringer og utgir seg eksempelvis for å være fra seriøse aktører, som politiet, banken eller andre offentlige etater. Svindlerne snakker ofte godt norsk og oppleves serviceinnstilte og tillitsvekkende. De spiller gjerne på at det haster og at du risikerer å tape pengene dine om du ikke tar i mot hjelpen de tilbyr. 

I noen tilfeller så blir telefonnummer til bank, politi og andre offentlige etater "spoofet" (misbrukt) slik at det ser ut som samtalene kommer fra de. 

Ved svindelforsøk på telefon kan svindlerne for eksempel fortelle deg at det er oppdaget mistenkelig aktivitet på din konto eller kort, eller at kontoen din er sperret fordi noen forsøker å svindle deg. Videre ber de deg oppgi sensitiv informasjon slik at de kan hjelpe deg med å få stoppet svindelen. 

Ikke oppgi sensitiv informasjon som kortnummer, BankID-passordet, eller koder fra kodebrikken til noen. Heller ikke til familie, banken eller politiet. Dersom du er usikker på om det er banken som ringer, legg på og ring til banken selv.

Mange kunder mottar svindel-SMS om din BankID. Budskapet kan variere, men de fleste skriver at det gjelder BankID, at den er sperret eller snart vil bli sperret, og at du må trykke på en lenke for å løse problemet. Ikke trykk på lenken. Vi anbefaler at du sletter meldingen så fort som mulig. 

Oppgi aldri sensitiv informasjon som personnummer, passord, kontonummer eller BankID over telefon, via linker i sms eller epost. Husk at vi eller BankID aldri vil be våre kunder om å oppgi sensitiv og personlig informasjon i usikre kanaler. 

Det kalles “deepfake” når bilder, video og lyd brukes til å lage en overbevisende fremstilling av at noen sier eller gjør noe de ikke har sagt eller gjort i virkeligheten. 

For eksempel kan du bli presentert for en video hvor det ser ut som at en kjent person eller noen som står nær deg snakker, men i virkeligheten er ny lyd og ansiktsmimikk lagt på et gammelt klipp. Dette kan se veldig ekte ut, og gi deg feil eller farlig informasjon. 

På samme måte kan stemmekopier lagres og stemmer som ikke finnes kan konstrueres. Vær derfor kritisk til telefonsamtaler som omhandler overføring av penger eller bruk av BankID, uansett hvor mye du stoler på den som ringer. 

Ikke oppgi sensitiv informasjon som kortnummer, BankID-passordet, eller koder fra kodebrikken til noen. Heller ikke til familie, banken eller politiet.

Smishing knyttet til skatteoppgjør er en form for svindel der kriminelle sender falske tekstmeldinger som utgir seg for å være fra Skatteetaten. Målet er å lure deg til å klikke på lenker, oppgi personopplysninger, bankinformasjon eller BankID for å stjele penger eller identiteten din.  

Disse svindelforsøkene er særlig vanlige i perioder hvor skattemeldingen sendes ut, skattekortet er klart, eller når skatteoppgjøret er klart (vår/høst). 

Ikke klikk på lenken. Ta kontakt med oss om du mistenker svindelforsøk