Børge Follesøy - mannen som ikke har “nei” i sitt vokabular

Vi starter samtalen med spørre om hva som fikk ham til å engasjere seg i det han driver med.

– Jeg ble ufør etter en bilulykke i 2006. I stedet for å bli sittende hjemme, bestemte jeg meg for å bli frivillig. Det som er så fint med å jobbe som frivillig, er at du kan jobbe når formen er god. I arbeidslivet er det ikke så populært å ikke dukke opp på jobb hvis du har smerter en dag. Som frivillig går det greit, sier han.

Likevel kommer det frem i samtalen at Børge jobber både når han har gode og dårlige dager. Han forteller at det gir ham ny energi og mye glede å kunne bidra.

–  Etter en nedtur kommer det alltid en opptur, smiler han. 

Dette sier mye om innstillingen til Børge. Det var en merkelig situasjon å gå fra et travelt og aktivt liv til å bli ufør etter ulykken. Heldigvis har Børge og familien to flotte fuglehunder som trenger mye mosjon. Hverdagen går stort sett i å tilbringe tid med hyggelige pensjonister, gode samtaler på Askøy Frivillig Sentral og fine fjellturer med hundene.

Vi spør hva som motiverer Børge til å fortsette arbeidet som frivillig. Han forteller om gleden han ser i øynene til andre mennesker. Det gir motivasjon å se at arbeidet har en verdi. Jobben som frivillig gir også Børge verdi tilbake. Han syns det er kjekt å treffe nye mennesker og høre på de mange historiene som blir fortalt både hos Mental Helse og på Seniorkafeen. 

– Mange av de eldre forteller spennende og gripende historier fra krigsårene. Jeg har bitt meg merke i at ikke alle historiene om tyskerne er negative. Noen forteller om hvor vakkert det var å høre dem synge, eller om tyskeren som akte sammen med dem i akebakken. De som forteller i dag var barn under krigen, og forteller gjerne historiene sett gjennom et barns øyne, sier han.

Året vi har lagt bak oss har vært annerledes for alle. Koronapandemien har også blitt lagt merke til både på Seniorkafeen og hos Mental Helse.

– Det er nok ekstra tungt for mange nå for tiden. Det siste året har vi merket et større behov for tilbudene våre. Jeg har også fått mange spørsmål fra pensjonistene om når vi kan reise til favorittdesitinasjonen Lanzarote igjen. Dette er det dessverre ikke så lett å svare på, men det er fint å se at aktivitetene vi tilbyr er savnet. 

I mars 2020 skulle Børge på tur med et reisefølge på 40 personer til syden. Turen ble avlyst, og det er han takknemlig for i dag. Helse og sikkerhet har førsteprioritet.

Vi snakker videre om etterdønningene etter pandemien, og behovet for frivillige i tiden etter korona. Børge har en oppfordring til deg som har en tanke om å starte som frivillig:

– Meld deg som frivillig! Jeg tror mange som er uføre ikke tenker på at de kan bidra litt når de er i god form. Du vil oppdage at det å bidra er givende både for andre og for deg selv, og behovet for frivillige er her absolutt, forteller han.

Velfortjentprisen kom som en stor overraskelse på den nøkterne prisvinneren. Selv om han syns det er kjekt å bli lagt merke til, måtte han stille noen kontrollspørsmål da han fikk den uventede telefonen. 

– Min fetter har jobbet i Fana Sparebank før, så jeg trodde først at det bare var han som tullet med meg. Jeg måtte be om en bekreftelse på mail før jeg turde å gi fra meg kontonummeret mitt, ler han. 

Vi takker for intervjuet og avslutter med å få hilse på to vakre, grå fuglehunder. Prisen er definitivt ekte, og definitivt velfortjent.

Kjenner du en ildsjel som gjør noe godt for mennesker rundt seg?

Les mer om Velfortjentprisen her